| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Fjordaglimt (søndag 26. juni 2011). Les mer om roperten… Må vi forbetre storviltprøva?Bakgrunnen for dette innlegget er fleire framstøyt blant direktorat, hønsehjernar hos NOAH , direktørar hos landets fylkesmenn, og jegerpressen om at storviltprøva er for enkel, og at jegerane trener for lite. Ein beskjeden og ukjent indianarhøvding sa ein gang: “Ein skyttar er ikkje alltid ein god jeger, men ein god jeger er oftast ein god skyttar” Han har mykje rett. Forslag som har kome er mange og til dels kreative byråkratiserande grep. Eg likar ikkje nokon av dei spesielt godt.
Minst 200 treningsskot, mindre blink, krav om treff på treningsskot, kun eitt forsøk på oppskyting pr år. Alle jegerar ønskjer å avlevere eit dødeleg skot som ikkje medfører unødig liding for viltet. Og eg er av den oppfatninga at kvar einskild jeger skal kjenne si eiga grense. Den grensa skal ingen andre få prøve å flytte. Ein person som kun skyt med støtte frå glugg på løa treng ikkje vere ein racer på bevegeleg mål og skyting uten støtte. Han som ligg i bøkanten nyttar kanskje ein tofot på børifla. Han kjenne til si eiga grense. Eg har ved fleire høve merka meg at fleire erfarne og habile jegerar slit med prestasjonane på skytebana om det er rikeleg med tilskodarar og støy. Ute i naturen er det annleis, ein treng ikkje skyte fem skot mot hjorten. Ein kan senke børsa og nyte utsikta. Dei færraste skot vert avfyrt på 100 meter eller meir. Kvifor skal ein jeger som aldri skyt på avstandar over 50 meter måtte ligge, sitte, eller stå på betonggolv og avfyre fem skot mot ein blink 100 meter unna? Dei som ønsker at skyteprøva skal skjerpast inn og syns at skyteprøva er for enkel må gjerne gå føre som gode eksempel, og gjerne skyte dei fem avgjerande skota hinkande på ein fot og med venstre peikefinger i navlen mens dei nynnar på Haba-Haba
Vist 269 ganger. Følges av 5 personer. | ||
Kommentarer
Rekner med innlegget er ment for å provosere og skape debatt;-) Ellers kan en vel tolke det slik at du går for en mer liberal skyteprøve enn den som er i dag? At du mener den er for krevende og unødvendig for mange jegere?
Nå er det vel ikke flertallet som skyter storvilt fra gluggen på løa, ikke tror jeg hverken han eller han som ligger i bøkanten med tofot er dei helt store jaktentusiastene heller! Om dei var det hadde dei nok også benytta andre jaktformer som krever litt mer ferdigheter. Nå sier jeg ikke det at det alltid er uproblematisk å skyte dyr på bøen, men du har gjerne bedre tid og kan vente til pulsen synker. Etter min mening så bør en jeger kunne takle “presset” på en skytebane. Vil påstå at det kan sammenlignes med en jaktsituasjon. Dei aller fleste jegere vil jeg tro har merket en pulsøkning under jakta, det krever trening og erfaring å mestre stressende situasjoner.
Så kan man diskutere opp og ned hva en god jeger er! Jeg mener en god jeger må vere en som kan takle stressede situasjoner, en trenger selvfølgelig ikke skyte dyr på alle mulige og umulige sjanser. Han bør kunne holde igjen skudd og kjenne sin begrensning. “Jegere” som sier dei ikke kan skyte 5 eller 10 skudd på skytebanene fordi da begynner geværet å “kaste” skudden pga varme og trang stokk, dei får komme seg til børsemaker eller bruke børsa til noe annet enn jakt.
Et meget godt alternativ til 30 prøveskudd på en bane, er å vere med på et jaktfeltstemne, da får man prøvd seg på ulike hold fra 20 til 150 meter. Ofte er slike stemner lagt ute i naturen, det blir billigere og man får mer trim til jakta:-)
Det har vore stille i losjen, og du har heilt rett i at eg skriv dette for å skape debatt.
Men eg finn det samstundes svært undrande at tofot er forbode på skyteprøva, mens skyttarjakke, også kalt DFS-bunad er lovleg hjelpemiddel. Har aldri sett nokon jeger som bruker skyttarjakka på jakt, tofot, og skytekjepp derimot.
Kvifor 5 skot? Første skotet skal sitte! Dei fire andre skota får du som regel ikkje avfyrt før hjorten er over bakketoppen eller myra…
Eg er meir roleg i kroppen under jakt og ved kontakt med vilt enn eg er på skytebana, besøk på skytebana er berre plikt, jakt er kos og god tid til å ta rett avgjersle.
Har enno ikkje hatt problem med oppskytinga, den er unnagjort på rundt 10 sekunder, men ser ikkje heilt vitsen.
Ein anna ting er kva som skjer med børsa etter at den o’store oppskytinga er unnagjort. Eg har ved fleire høve sett folk som har tatt ut sluttstykket og berre slengt børsa med billigkikkert inn i bagasjerommet, og då var er eigentlig prøva lite verdt med mindre vedkommande sjekkar børsa på nytt før jakta startar.
Og som eg skreiv:
Dei som ønsker at skyteprøva skal skjerpast inn og syns at skyteprøva er for enkel må gjerne gå føre som gode eksempel, og gjerne skyte dei fem avgjerande skota hinkande på ein fot og med venstre peikefinger i navlen mens dei nynnar på Haba-Haba
Om du skyt prøva på rundt 10 sek kan jeg forstå at du blir litt oppgira på skytebana ;-)
Ja, hvorfor er DFS bunaden lovelig på skyteprøva?? Har faktisk sett folk på jakt i skytejakke, og da snakker jeg om jakt i utmark, jag som tar flere timer…men det hører nok til sjeldenheter. Skytejakke er nå berre et plagg, forstår ikke hvorfor det alltid blir trekt fram (ja, har sjøl brukt det, pga dårlige betong standplasser og i steden for å ta på albuebeskyttere…). Det er ikke lov å bruke to fot men det er lov å bruke reim, hvem bruker reim på jakt? Dei som har lært å bruke ei reim, skyter best med og dei må få bruke det under jakt også, når jaktforma tillet det. Men det er en meget stor fordel å kunne skyte uten også, ellers har du ikke noe på jakt å gjøre. Trur nok dei som bruker skytejakke klarer å skyte uten jakke også.
Du nevner billigkikkerten også, ja er nok mange som har billigkikkert som ikke forstår hva folk bruker 10-15 000,- på en kikkert. “Ikke rart at dei treffer med så dyrt utstyr” seier dei. Mens vi alle vet innerst inne at det er ikke berre prisen og navnet på utstyret som teller, iallefall når det er snakk om å skyte 5 skudd på villrein’en. Hvor mye penger en vil legge inn i dette er opptil hver enkelt, det viktigste er at man vet hvordan børsa går og at en vet sine begrensninger.
Er nok mange som er enige med deg i at dei ikke har problem med oppskytinga, og ikke forstår vitsen, er den da for enkel?
Når en deltaker på et jaktfeltstemne med liten poengsum unnskylder seg med dårlig våpen osv og legger til at han egentlig ikke er en dårlig skytter for han klarer storviltprøva hvert år, på første forsøk.. er dagens storviltprøve da noe man kan referere til og som man kan bruke som et kvalitetstempel på hvor god man er til å skyte? Nå er som sagt ikke jakt bare det å vere god å skyte, men til slutt skal man nå ta livet av et dyr, og ikke alltid har man så god tid heller, tenker da på om man må vere med på et ettersøk osv. For enkelte er det å besøke ei skytebane forbundet med kos og morro. Det er da morro å skyte!! Glem at skuddet koster litt, ha det morro og tren på kjappe skudd, mange må ta geværet ned fra skuldra ved lading, med en god stokk som passer skytteren er det unødvendig i alle stillinger, men det må trenes på, og 30 skudd i året er ikke nok! Gode alternativ er luftgevær, cal 22 eller simulator trening ;-)
Skyting er berre moro.Har lagt til merke at det er stille på banene no på denne tida.Kvifor ikkje nytte tida til trening tidlegare på året slik at ikkje det vert so stor pågang i vekene før jakta startar.Då står folk i kø og standplassledarane har det hektisk og stressande.Og tretti prøveskot er lite når ein høyrer haldningar frå einkelte som at det er eit ork og at dei får vel pøse ut desse skota.Dyre er dei ogso so det gjeld å spare.Nokre av jegerane kjem forsyne meg med gamal ammo som dei sikkert har knabba på hv.øvelse ein gang i svunnen tid. Irrbelagde tvilsomme greier som merkeleg nok fungerer.Andre kjem med den røde halvmåne og såra stoltheit.Som regel er det børsa sin feil når det ikkje går som det skal.Alle unnskyldningar virkar tilatt og kreativiteten er stor på det området.Dette gjeld sjølvsagt ikkje alle.Tren meir tidlegare i god tid før jakta for då kan ein luke ut problema i god tid før oppskytinga.Ein ide hadde kanskje vore å stilt krav til poengsum på skive før det i det heile tatt vart aktuelt med oppskyting på figur.Då ville vi alle skjerpe oss.
Atle, eg skyt fortast mogleg på skyteprøva, av den enkle grunn at eg skyt betre under hurtig avfyring. Før kunne eg bruke opp mot eit heilt minutt, men då begynte nestemann i køa å sparke meg i hælane for å hinte om at eg må skynde meg :)
Ammunisjonspris ser eg ikkje på, skyt mykje med .22LR resten av året, og brukar 30 treningskot+ 5 jaktpatroner pr rifle. Men etter at skyteprøva er i boks vert det fininnskyting og kontroll av børsa. Og då går det med nokre pakkar med jaktammunisjon fram til jaktstart.
Arne, eg er helt einig i at de som kjem med irrbelagt ammunisjon, og de som seier dei har 308-lang eller 30-08mauser som kaliber burde få et innføringskurs/sikkerheitkurs.
Same med dei som “stiller kikkerten” uten å ta av beskyttelsen på justeringstårnet :)
Å stille krav til poengsum vil derimot vere eit byråkratisk feiltrinn, den ville sila vekk gode jegerar som slit med press og prestasjonsangst på skytebana. (mens dei er dei mest stabile hjorteskyttarane i kommunen)
Skytetreninga startar etter at skyteprøva er unnagjort, fram til neste sommar.
Ikkje over to kveldar med intenst kuleregn rett framfor jakta.
Sliter litt med å tru at ein som sliter på skytebana med press og prestasjonsangst er av dei mest stabile hjorteskytterne i kommunen. Er nok en myte det der. Selvfølgelig kan han vere en som skyter en del hjort, og han skyter dei nok på sine premisser, det er bra. Trur alikavel ikke at han er den jegeren jeg ville ringe til om man hadde behov for en hjortejeger til postering på et ettersøk.
Missforstå meg rett, det er ikke berre dei som kan mestre stressede situasjoner som er gode jegere, men viss vi her skal snakke om hvem som er en komplett jeger så krever det mer enn å kjenne sine grenser og kunne holde igjen skudd. Og selvfølgelig må en kjenne våpenet og vite hvordan sikringen, siktet og ammunisjonen fungerer, det er det langt fra alle som kan, desverre.
En annen ting er slakting. Er faktiske mange som går på hjortejakt og som skyter flere dyr i året som ikke har slaktet et dyr alene. Spør du dei vil dei nok påstå at dei er ein god/ habil hjortejeger, er dei det?
Rart at det ikke er flere som biter på “åtet” ditt Kristian, og skriver noen ord. Er et interresant tema dette, det bør vere et mål å få opp treningen til jegere, det trenger og bør nok ikke vere noe som er lovpålagt. Men jegere og spesiellt dei som synes det er forferdelig å komme på skytebana, burde få oppleve hvor morro det faktisk er å skyte. Dei med røde halvmåner som Arne skriver om, har rett og slett ikke skutt nok, dei har kanskje ikke stokk som passar dei. Trur det har blitt færre av dei etter at 30 skudd ble innført.
Eg er absolutt einig med Kristian!
Storviltprøven er eit minstekrav på at jeger, børse og siktemiddel er i orden. Eg trur òg at dei fleste som greier storviltprøven, i tillegg prøver å skyta endå betre samlingar enn minstekravet.
Det eg saknar her omkring, er skytebaner for skyting på “løpende elg” (eller hjort, villsvin…). Ikkje for å oppfordra jegerane til å skyta på vilt i bevegelse. Men tvert imot å visa skyttaren kor vanskeleg det er å treffa vilt i bevegelse. Fleire ville då truleg slutta med slike skot, og skadeskytinga under drivjakt ville truleg gå ned.
Jaktfeltskyting er òg flott.
Den trauste regelen om kun å skyta på dyr som står i ro, må vera grunnpilaren. Eit unntak er for dei av oss som er ettersøksjegerar. Me bør absolutt trena på å skyta vilt i bevegelse, då det ikkje er uvanleg å spora inn på eit dyr som ligg i sårleie, og som sprett opp.
Men tilbake til storviltprøven: Ved å auka kravet til prøven, kan ein sitja att med ein elite av jegerar. Er det det me vil…? Hjortejakta er eit sosialt samlingspunkt i bygdene og grendene våre. Utflytte kjem heim att for å vera med gamlekarane på jakt. Jakta er med på å oppretthalda busetnaden i utkantane. Ein vanskelegare prøve kan sortera ut ein del av desse.
No kan det seiast at slike ting er underordna skadeskytings-frekvensen. Men eg trur prøven i dag er vanskeleg nok til å sikra eit minstekrav blant jegerane.
Skyteprøven bør ikkje bli vanskelegare!
Er enig i det Einar Ese her skriver. Det er holdningene til jegerne en må arbeide med, og da spesiellt dette med å skyte kun på dyr som står i ro! Dei som søker litt mer utfordring av jegerne har full mulighet til å skyte prøva ståande. Noen kasser eller stubber skulle vert på alle dfs standplasser for dei som har problem med å skyte liggande. Mange eldre og noen yngre har stiv nakke og rygg og vil skyte mye bedre sittande enn liggande.
I mange tilfeller kan dei som går ettersøk trenge hjelp under søket, da er det ikke noe minus at dei “lokale” jegrane har litt erfaring med skyting på dyr i bevegelse eller dyr som sprett opp.
Ellers kan en jo nevne at skytesimulatoren på Lunde turiststasjon er flyttbar og her har vi program som løpende elg og villsvinskyting, om noen skulle trenge en treningskveld før jakta eller en mørk vinterkveld. Kunne tatt den med inn i Jostedalen om interessa er der :-)
Atle, du skriv at du kan ta med skytesimulatoren inn i Jostedalen, og det høyrdest absolutt interessant ut. Eventuelt til Luster jff. Skal undersøkja om interessa, men det blir vel i tilfelle til vinteren.
Elles tykkjer eg det er viktig å halda på dei norske jakttradisjonane. Her til lands er jakta for “ålmenta”, og eg trur det er uheldig viss kapitalsterke utlendingar og profesjonelle jegerar skal konkurrera ut alle bygdajegerane. (Har forresten lurt litt på kva slags skyteprøve dei har vore gjennom, dei russiske milliardærane som kjem hit på eit par dagars troféjakt…) Har også sett videoar av drivjakt sør i Europa, og eg vart ikkje imponert av jaktmoralen. Denne er illustrerande, men det finst fleire:
http://www.youtube.com/watch?v=-ofOHI9CuFsÅ diskutere korvidt dagens storviltprøve er for lett eller for vanskeleg, blir som å spørje meg og Petter Northug om det er tungt å springe Skåla opp. Alt handlar om føresetnader. Då eg byrja å jakte for snart 30 år sidan, var skyteprøva tøff nok den, der eg låg med ei altfor lett Husqvarna-rfile i 30.06, toppa med Bestens kikkertsikte som du til naud såg gjennom på godversdagar.
I dag er skyteprøva for meg ein rein formalitet. Det er ikkje ein gong ein funksjonstest på våpenet, fordi eg putlar og skyt litt heile året, skiftar utstyr, testar ammunisjon m.m.. – nett slik dei over gjennomsnittet interesserte gjer det.
Korvidt dei 30 obligatoriske treningsskota har noko positivt føre seg for dei “moderat” interesserte, er også ein diskusjon ein bør ta. Ser ein på Arnemo si gransking av jaktskot i Møre og Romsdal, og på prosentandelen skadeskyting, er det verd å merke seg at først ved rundt 250-300 treningsskot årleg, byrjar effekten å slå inn i form av at jegeren skadeskyt mindre. Dit opp er det langt, og faktisk altfor langt om ein ser på skytebanekapasiteten. Og ikkje minst: Skyttarlaga si evne/vilje til å legge til rette for at folk skal trene meir!
Det blir snakka her i tråden om at det er moro å skyte. Ja, er det det, for den moderat interesserte hjortejeger – som faktisk utgjer fleirtalet av jegerstanden? Mine opplevingar frå diverse skytebaner rundtom i fylket (og landet), er dessverre av svært variabel karakter. Frå gode, trivelege miljø der ein kan ta seg tid, få kyndig hjelp om naudsynt, få tilbod om skyting på ulike hald og eigne “jaktfelt light”-treningar for jegerane – til den reinaste militære kadaverdisiplin, der ein ikkje ein gong kan få ein stubbe å sitje på om ein vil skyte anna enn liggande stilling. “15 skot – mot skivene – eld! Kom att neste tysdag.”
Jegertreningane er god økonomi for mange skyttarlag, men eg tykkjer ikkje at jegerane sine behov og interesser blir godt nok ivareteke mange stader. Dessverre – for eg trur at den einaste vegen å gå for å gjere jegerane til betre skyttarar (og dermed betre jegerar), er at trening og prøvetaking skal vere ei POSITIV oppleving.
Ser at enkelte storvald har konkurranseskyting mellom valdene, ikkje dumt!