Det er trivelig å se at hjorten kvikner til nå som temperaturen stiger og snøen forsvinner.

Ser at en del områder har hatt problemer med å fylle kvota i høst.
Hvordan er ståa rundt om i fylket?

Dette burde egentlig vært en gladsak, for det er utrolig positivt at rådyrene endelig finner veien gjennom vårt fylke!
Men på firda.no kan vi lese at rådyra blir oppfatta som en potensiell trussel. Det er faktisk observert mer enn ett rådyr, skrekk og gru! Og ikke nok med det, det var i forrige uke. Enden på fruktproduksjon er tydeligvis veldig nær. Skal bambi få terrorisere de som driver med produksjon av epler og anna frukt?

Jeg har tidligere sammenligna Sunnfjordnaturens innhold med ei tom ølflaske, og det står jeg for, greit nok, vi har nok av hjort og skabbrev, litt spisbart småvilt har vi også. Men med en gang dyrearter som gaupe, jerv, bjørn og nå et par rådyr melder sin naturlige ankomst blir det fullstendig ramaskrik.

Er all tankevirksomhet om naturmangfold forsvunnet, og er vår gjerdekultur død?

Jeg har slitt med lungebetennelselignende sykdom siden søndag, og det var først i går at jeg følte meg pigg nok til å gå på jakt igjen. Har hat problemer med kraftig hoste, og hadde egentlig regna med at ei hostebyge vill ødelegge jakta, men jeg manna meg opp og tok turen likevel.

Jeg kom på post rundt klokka 18.30, og etter en halvtime skimta jeg dyr i bevegelse oppe i lia, denne lia er tettvokst med småfuru helt ned til myra. Jeg vet at det går en hjortesti på tvers av kanten på myra, og tenkte at det ville vært perfekt om hjorten kom akkurat der.

Plutselig åpenbarer dyret seg i en liten lysning nesten nede på myra, jeg ser at det er den store kolla, børsa blir forsiktig senka, og jeg har en anelse om at det følger med en kalv lenger bak, og ganske riktig, der kom kalven, kalven stiller seg som bestilt vel 40 meter unna, victoryen står på minste forstørrelse og trådkorset henger stabilt på bogen idet kula forlater løpet.

Kalven sjangler nedover mot meg, jeg ser at kula har gjort jobben, lyst blod kommer ut av utgangshullet og kalven faller om.

Her har jeg mange gode middager i vente!

Skal vi tro politiets uttalelser i media vil det snart bli vanskeligere å erverve halvautomatiske rifler til jaktutøvelse og innen skytesporten. Bakgrunnen for utspillene er som de fleste kan tenke seg, -den ufattelige tragedien som utspilte seg 22/7 på Utøya.

Norge har lange tradisjoner for privat våpenbesittelse for jakt og konkurranseskyting. Vi har en våpentetthet som overgår de fleste land i verden, og fram til tragedien på Utøya hadde vi færrest drap og skader med skytevåpen involvert enn andre sammenlignbare land, sett i forhold til våpentetthet. Sivilt eierskap av jaktvåpen har aldri vært noen trussel, eller utgjort noen fare.

Nå vil Politidirektøren, og Amnesty Norge forby halvautomatiske rifler i privat eie. Nevnte innstanser har meddelt utvalget som jobber med ny våpenlov om sine synspunkter..
Vil dette hjelpe, eller er det slik at terrorister ikke bryr seg om våpenet er forbudt eller ikke?

I flere år har vi observert denne kolla med to kalver, ifølge eksperter og forskere er det særs uvanlig at norsk hjort får tvillinger

Minste Hjortebukken 2011

Dette blir en konkurranse som skal bidra til at flere store hjortebukker får overleve jakta, og får brøle sine viktige brunstbrøl nok en høst. Flere steder har brølingen blitt redusert gjennom for høyt uttak av store bukker. Dette fører til at kollene kommer seinere i brunst, kalvene blir født seinere, og den uheldige sirkelen er i gang.

Premie vil tilfalle personen som feller årets minste hjortebukk. Jeg jobber nå med kriterier og konkurranseregler. Disse vil bli klare i god tid før 10. September.

I de store jaktbladene er det et veldig stort fokus på de største bukkene, store bukker er alle jegernes drøm. Jeg håper at jaktbladene våre følger etter!

Konkurransen vil foregå her: MINSTE HJORTEBUKKEN 2011

Premien blir denne jaktsekken, donert av undertegnede!

Dersom noen vil donere premier, ta gjerne kontakt!

Bakgrunnen for dette innlegget er fleire framstøyt blant direktorat, hønsehjernar hos NOAH , direktørar hos landets fylkesmenn, og jegerpressen om at storviltprøva er for enkel, og at jegerane trener for lite.

Ein beskjeden og ukjent indianarhøvding sa ein gang: “Ein skyttar er ikkje alltid ein god jeger, men ein god jeger er oftast ein god skyttar” Han har mykje rett.

Forslag som har kome er mange og til dels kreative byråkratiserande grep. Eg likar ikkje nokon av dei spesielt godt.

Minst 200 treningsskot, mindre blink, krav om treff på treningsskot, kun eitt forsøk på oppskyting pr år.

Alle jegerar ønskjer å avlevere eit dødeleg skot som ikkje medfører unødig liding for viltet. Og eg er av den oppfatninga at kvar einskild jeger skal kjenne si eiga grense. Den grensa skal ingen andre få prøve å flytte. Ein person som kun skyt med støtte frå glugg på løa treng ikkje vere ein racer på bevegeleg mål og skyting uten støtte. Han som ligg i bøkanten nyttar kanskje ein tofot på børifla. Han kjenne til si eiga grense.

Eg har ved fleire høve merka meg at fleire erfarne og habile jegerar slit med prestasjonane på skytebana om det er rikeleg med tilskodarar og støy. Ute i naturen er det annleis, ein treng ikkje skyte fem skot mot hjorten. Ein kan senke børsa og nyte utsikta. Dei færraste skot vert avfyrt på 100 meter eller meir. Kvifor skal ein jeger som aldri skyt på avstandar over 50 meter måtte ligge, sitte, eller stå på betonggolv og avfyre fem skot mot ein blink 100 meter unna?

Dei som ønsker at skyteprøva skal skjerpast inn og syns at skyteprøva er for enkel må gjerne gå føre som gode eksempel, og gjerne skyte dei fem avgjerande skota hinkande på ein fot og med venstre peikefinger i navlen mens dei nynnar på Haba-Haba

Har kontrollert hjorteviltregisteret for heile fylket.Det er pr i dag 20 kommunar som har lagt inn data frå sett hjort.Det er for det meste mindre hjortekommunar som manglar, men tal frå Gaular kommune er ikkje med og det er ein relativ stor hjortekommune .Det kan vere at det er nokre få kommunar som ikkje har lagt inn alt, men dei tala som er lagde inn må vi rekne med er riktige.
Først kolle pr bukk : 12 av 20 kommunar har auke i tal koller frå 2006 – 2010. 3 av 20 kommunar uendra. 4 kommunar nedgong.
Sett hjort pr jeger : 16 av 20 kommunar har oppgong.1 kommune har uendra,3 kommunar har nedgang.
Fellingsprosent hodyr: 6 av 20 kommunar har frå 51 % – 53,2 %.
5 kommunar har 50 – 50,9 %. 9 kommunar har frå 44 % – 48 %.
Gjennomsnitt tal sett hjort pr jeger i Fylket : År 2006 var den 1,53. I 2010 var det gått opp til 1,86.
Dette kan vel tyde på at totalt sett for fylket er det fortsatt ein oppgong i hjortebestanden, eller ka meiner de andre om det ?

Den lokale luringen er kjent som en god og dreven spøkmaker langt utover fylkesgrensa, og hva er da vel mer morsomt enn å lure selveste luringen?

Luringen er ivrig, til tider desperat etter å få skutt seg en rev med vinterpels, hittil har han ikke lykkes helt 100%, men han mister ikke motet av den grunn.

Da blei det til at vi skulle lure luringen.

Innkjøp av en lokkerev i plast ble gjort, reven blei plassert oppe på bøen, og undertegnede ringte til den håpefulle revejegeren og sa at det mest sannsynlig var en eller flere rever i området.

Vi hadde plassert ut to stk kompaktkamera på videofunksjon, kvaliteten på filmklippene ble ikke noe særlig, men ifølge videoklippet tok det nøyaktig 15 sekunder før det første skuddet fikk snøen til å sprute. Etter et lite opphold kom skudd nr 2 susende gjennom lufta, og reven stod like godt planta i snøen.

Luringen blei grundig lurt!

..og den lite skuddredde reven fikk seg ei kule både framme og bak :)

Da var antallet felt hjort på plass.

Ser at Gaular, Sogndal og Fjaler er blant kommunene med størst nedgang i antall felt hjort.

Les mer om saka i FIRDA

Ser at Firda i papirutgaven har frigitt noen fellingstall fra høstens hjortejakt, jeg har prøvd å leite fram fellingstall for Gaular i hjorteviltregisteret, men det later til at høstens tall ikke er på plass for en del kommuner. Regner med at disse kommer innen kort tid.

Vi hadde en spesiell høst hos oss, vi har aldri sett så lite hjort før.
Eller det er bare visstnok bare delvis sant, en og annen inaktiv grunneier mente at det var så mye hjort at hjorten nesten stod oppå hverandre for å få plass. Vi som var på jakt utenfor tunets sikre og trygge grusdekke så derimot ikke snurten av hjort i store perioder.

Hvordan endte jakta og fellingsprosenten hos losjens medlemmer?